Hva betyr det at advokaten er "erfaren" mht barnevernssaker?


Denne nyetablerte advokaten i Østfold har tidligere arbeidet i politiet og i barnevernet:


Sarpsborg Arbeiderblad, 25 juni 2015


"Etter så mange år med strafferett er det naturlig at den ferske advokaten vil jobbe en del med straffesaker også nå når han står på den andre siden av rettssalen.
    – Som privatpraktiserende advokat må man selvfølgelig kunne påta seg saker innenfor ulike felt, men det blir nok en del straffesaker, ja. I tillegg blir det nok en del barnevernssaker, sier 46-åringen som før karrieren i politiet jobbet i barnevernstjenesten."

De fleste som trenger advokat, synes det er viktig at advokaten er erfaren, kjenner loven og rettsapparatet godt. Når det gjelder barnevernssaker, er jeg ikke så sikker på det. Barnevernsloven er ikke vanskelig å sette seg inn i, og i de fleste barnevernssaker dreier det seg snarere om at barnevernet bruker den til å bryte opp familier på basis av alleslags teorier og spekulasjoner som hevdes å være vitenskapelige fakta, men som ikke er det. Den måten sakene forløper i fylkesnevnd og rett er et narrespill.

En advokat som har arbeidet for barnevernet og vært med på dette uten å gjøre anskrik over hele systemet, men er vel fornøyd med den måten barnevernet og barnevernssakene drives på, har jeg liten tro på vil operere til barnas og familienes beste.

"Han gleder seg til å komme skikkelig i gang med sitt nye liv som advokat, og gleder seg til å «gå i krigen» for personer som trenger en profesjonell til å ivareta sine borgerrettigheter."

For å ivareta barnevernsofres borgerrettigheter trengs det advokater som står opp i klar opposisjon til systemet og taler klart om at det er en katastrofe, uten sideblikk til hvorvidt rettsapparatet og hans kolleger liker det. Han/Hun må stå last og brast med klienten, og også oppfordre klienten til all mulig offentlighet, helst få mange til å møte opp og vise sin konsternasjon når saken går, for disse sakene er hinsides rettsstatlige.

De færreste advokater gjør dette. Deres utdannelse har det med å utvikle en bestemt innstilling og synsmåte: respekt, gjerne beundring, for systemet.

På forhånd sier de systemtro advokatene gjerne at klienten har en god sak. Når de så taper, sier advokaten at han er så sjokkert. Og så fortsetter han vanlig advokatpraksis.

Man må ikke vente seg at en advokat skal gjøre noe annet enn å nærmest administrere uretten mot familien. For et barnevernsoffer å ha en advokat gir inntrykk av å være en tilstrekkelig rettssikkerhetsgaranti, men er det ikke i et ideologisk betent system av usannheter og vrangforestillinger.

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Strafferett og barnevern er populært blant endel advokatet, for da slipper de å fakturere klientene men forholder seg kun til "det offentlige". Faktureringen går greit når det ikke er en privat part men det offentlige som betaler. Det er en fast, grei inntekt hvor klienten har lite han skal ha sagt. Ikke trenger advokaten gjøre all verden heller. Motparten er mektig, og det er aldri advokatens feil om hun taper. Det er lett å klandre klienten for å ha sagt eller gjort noe som har irritert dommeren.

Barnevernsklientene er blant de mest forsvarsløse. De herjes med av alle, både av motparten, det mektige Barnevernet og av egen advokat.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

For barnevernet er det befriende å forholde seg til en advokat, og ikke til en rabiat far eller mor. Advokaten kjenner spillereglene, og forholder seg til dem. En mor eller far forholder seg til sin egen opplevelse av virkeligheten, og ikke til spillereglene. En mor eller far er emosjonell, mens advokaten skal være rasjonell. Barneverntjenesten kan bruke advokaten som en buffer mot plagsomme foreldre, og dette er nok et av motivene for at barneverntjenesten påtar seg å betale advokatutgifter. Advokaten "realitetsorienterer" klientene om at systemet er slik og slik, og at uansett hvor urimelig det hele synes, så må man forholde seg til det.

En forelder vil kjempe til siste blodsdråpe, og kjempe kampen som den siste. Uansett hvor god advokaten er, skal advokaten antagelig forholde seg til aktørene i barnevernet, rett og fylkesnemnd i andre saker. Kampen er ikke advokatens siste. Den er advokatens arbeid og inntektskilde.

Mitt kriterium til advokat var at vedkommende må være så upopulær hos barnevernet at det aldri kommer oppdrag derfra. Mitt første og avgjørende spørsmål var derfor: "Hender det at du får oppdrag fra barnevernet, eller at barnevernet tar kontakt for en klient som trenger advokat?". Svaret var "Nei, det har aldri hendt." Advokaten hadde tidligere gitt barnevernet alvorlig og flengende kritikk i offentligheten, og dette var også av betydning. (Man bør ikke av den grunn automatisk ha tillit til advokater som kritiserer barneverntjenesten offentlig).

På en måte kan man si at systemet og barnevernet ikke fortjener en motpart som aksepterer spillereglene og som bidrar til å gi prosessen et skinn av legitimitet og troverdighet. På den annen side kjenner en god advokat barnevernets tenkemåte og kan kanskje hjelpe til med å vinne den konkrete saken, selv om statistikken er svært dårlig. Man må uansett være ytterst kritisk i valget av advokat, og samtidig være realistisk i forhold til hva man kan forvente at advokaten skal utrette.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Tenkte jeg ville si litt om min egen erfaring med barnevernsadvokater.

Barnevernet ønsket jo fra første stund å skille meg og min kone, og dermed oppnevnte barnevernet tidlig advokat for henne, såvidt jeg forstår uten at hun selv bad om det. Advokaten var lojal mot barnevernet, og ifølge min kone presset både barnevernet og hennes egen advokat henne til å ta ut separasjon, noe verken barnevernet eller advokaten har mandat til.

Selv fant jeg min første advokat i telefonkatalogen. Det sier jo litt om hvor lite forberedt man er når man har kommet i barnevernets søkelys. Advokaten var en god psykologisk støtte, men var lite offensiv. Han var likegyldig når jeg klaget til Fylkesmannen, og mente at det hadde lite for seg. Det var jo for så vidt riktig, jeg har jo ikke fått noe hjelp derfra. Jeg tror han forsto hvor små sjanser vi hadde for å vinne i nemnda, og var litt preget av det.

Etter ett års tid anskaffet jeg ny advokat. Han var ryddig, og nokså offensiv, og jeg valgte å betale ham selv, uten å spørre barnevernet om å dekke utgiftene. Imidlertid sa han ganske tidlig at han ikke ble med på en strategi der vi skulle "ta" barnevernet. Han hadde også med jevne mellomrom oppdrag for min motpart, barnevernet i min hjemkommune. Jeg fant etter hvert ut at jeg måtte ha en advokat som var enda mer offensiv, og fullstendig uavhengig, og som klarte å se hvor vannvittig barnevernets håndtering av familien hadde vært.

Siste advokat jeg hadde, hadde stått frem i mediene og beskyldt barnevernssjefen i nabokommunen for løgnaktighet. Jeg synes det inngav tillit. Jeg forsikret meg om at han ikke tok oppdrag for barnevernet. Jeg var ganske godt fornøyd med denne advokaten, og han var også positiv når vi sa at vi ville flykte. Jeg var fornøyd med denne advokaten, og jeg hadde inntrykk av at han jobbet mer enn han fikk betalt for.

Jeg tror likevel det er viktig at man forstår at alle advokater som jobber i dette systemet, i større eller mindre grad også blir preget av systemet de jobber i. Det er også slik at advokatene ikke får betalt for mer enn en brøkdel av det arbeidet som egentlig kreves for å holde stand mot barnevernet. Hadde jeg ikke selv vært i stand til å gå barnevernets saksbehandling og de sakkyndige etter i sømmene, ville svært mye sett annerledes ut i vår egen sak. På den annen side blir motpartens motvilje og prestisje enda sterkere når man engasjerer seg sterkt i egen sak og ikke lydig lar seg lede til slaktebenken.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Her er en ganske god kronikk skrevet av moren til Idas advokat:

Til slutt står det igjen: Mor er alltid mor
http://www.aftenbladet.no/meninger/deba ... 65566.html

Alt ser bra ut, helt til i siste avsnitt, der advokaten skriver: "Slik har mor sloss kamp etter kamp. De fleste har hun tapt. Kanskje var det riktig at hun skulle tape, kanskje burde hun vunnet flere."

Om min egen advokat hadde uttalt offentlig at det kanskje var riktig at jeg skulle tape kampen i nemnd eller rett, så hadde jeg følt meg ganske snytt, for å si det mildt.

Nå finnes der advokater som gir alt og litt til for klienten. Forbeholdet advokaten her tar om at det kanskje var riktig at mor tapte de fleste kampene, viser likevel det som ofte vil være advokatens ståsted: Man skiter ikke i eget reir, og forsurer helst ikke sitt eget arbeidsmiljø, som både kommuneadvokat, psykologer og saksbehandlere strengt tatt er en del av. Setningen kan tolkes som en kamuflert hilsen til motparten, og en slags forsikring om at advokaten tross alt aksepterer både spillereglene og de seiere og nederlag som dette nokså råtne spillet gir.

Det er dessuten et ufravikelig faktum at det er barnevernet, og ikke foreldrene, som betaler advokatens salær. Man skal være ganske naiv for å tro at menneskenaturen er så sterk at dette ikke kan påvirke den som mottar pengene. Uten at jeg dermed sier at alle advokater lar seg kjøpe, eller at advokater bevisst lar seg påvirke.

Der hvor foreldrene vil slåss til siste blodsdråpe og satse absolutt alt, vil advokaten likevel stort sett stå igjen uten så mye som en svetteperle i pannen, og med kleskoden intakt,- klar til neste klient.