Bra artikkel om tilsidesettelsen av biologisk familie

Marie A.K. Sølverud, advokat:

Drammens Tidende, 7 desember 2016

I 2011 ble et ekspertutvalg oppnevnt for å utrede "det biologiske prinsipp i barnevernet. Både barnepsykolog Magne Raundalen og professor Willy-Tore Mørch var med i utvalget, Raundalen som utvalgets leder og Mørch som medlem. I sin NOU 2012:5 anbefalte ekspertutvalget å innføre «det utviklingsstøttende tilknytningsprinsipp», og redusere det biologiske prinsipps betydning.
   Dette satt det biologiske prinsipp i et ufortjent dårlig lys."

Sølverud trekker frem Bo Vinnerljungs Fosterbarn som vuxna og NIBR-rapporten av Lars Kristofersen .

Hun forundrer seg imidlertid over resultatene av oppvekst i barnevernet, og tror det er vanskelig å vite hvorfor. Jeg la derfor inn en litt lang kommentar. Den har et par lenker, til noe skrev av Kvilhaug og noe av meg selv, så vi får se om kommentaren får lov å bli stående (mange aviser er skjelvende redde for politisk ukorrekte referanser, især fra folk som meg). Min kommentar står nederst her.

Relevant i artikkelens sammenheng:




 
*

Kommentar i dt.no:  

Marianne Haslev Skånland:





Fin artikkel.


"Selvmord og overdoser er svært hyppige dødsårsaker. Samtidig viser statistikken at barnevernsbarna er overrepresenterte blant de uføretrygdede.
   Det er vanskelig å vite hvorfor det er slik."


Nei, det er det faktisk ikke. Gå videre i forskningen!:
Hva har biologiske foreldre som ikke-biologiske omsorgsfivere mangler?
Svaret er:
naturgitte bånd til barna som gjør at
a) foreldrene elsker sine egne barn med en kjærlighet og en følelse av selvfølgelig samhørighet som er sterkere og dypere enn i noe annet forhold, og at
b) barna elsker sine egne foreldre med en kjærlighet og en følelse av selvfølgelig samhørighet som er sterkere og dypere enn i noe annet forhold. 


Dette er følelser som åpenbart er drevet frem av evolusjonen. Denne samhørighetstrangen har sørget for at hos de slektslinjer som har den, blir egne barn ekstra godt tatt vare på slik at de har øket overlevelses- og reproduksjons-mulighet. (Det er slik ikke bare blant mennesker, men hos alle dyrearter hvor avkommet trenger beskyttelse og omsorg fra foreldrene under oppveksten.) Det er også denne samhørigheten som gjør at barn meget lettere respekterer oppdragelse fra foreldrene enn fra noen annen. De vet – føler faktisk instinktivt – at foreldrene ikke har vikarierende motiver eller interesser som er i konflikt med barnas: Det som er til det beste for foreldrene selv, er det som er til det beste for barna.


Se f.eks på hva de ledende evolusjonspsykologene Margo Wilson og Martin Daly har skrevet, dertil en forskergruppe med Agid, Kendler & al om resultatene av adskillelse fra foreldrene, helt opp til alder 17 år. Referanser her:
Advokat Sverre Kvilhaug: "Atskillelse barn og foreldre – det fortidde traume?"
http://www.barnasrett.no/
sverre_kvilhaug/det_fortidde_traume.htm
MH Skånland: "Er biologisk slektskap irrelevant for menneskenes liv?"
http://www.mhskanland.net/
page64/page162/page162.html






  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

  

Tatt opp av Jan Simonsen:


Frie Ytringer, Jan Simonsens blogg, 19 desember 2016

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

  

Jeg la inn en kommentar under Jan Simonsens innlegg:

***
Marianne Haslev Skånland
21. desember 2016 at 16:48 ·

Advokat Sølveruds artikkel er fin. Hun er blant de få som j til og med gå lenger hvis hun trekker inn noen få tiårs kulturhistorie:
Hun skriver om utenlandske familier: «Disse familiene kommer fra en helt annen kultur hvor øyekontakt ikke står like sentralt i barneoppdragelsen».
Men det er slett ikke slik at norsk kultur har vært opptatt av øyekontakt / blikkontakt mellom foreldre og barn. Dette er en spekulativ idé som er kommet inn de aller siste tiårene. Den kommer fra «tilknytningsteori», som er av psykoanalytisk opprindelse, og har fått lov å invadere både barnevern og andre «barnefaglige» disipliner, som for eksempel jordmor-opplæringen. Dette på tross av at det er rent kvakksalveri. Mennesker er ikke den type dyr som lever under forhold der det er viktig at mor og barn så kvikt som mulig etter fødselen får innprentet – gjennom lukt, lyd og syns-inntrykk – HVEM de hører sammen med.

Det er symptomatisk for den grøften norsk oppfatning av barn og deres samhørighet med sine foreldre er havnet i, at til og med en innsiktsfull advokat som Marie Sølverud tar for god fisk at dette bygger på virkelige behov. Det er visst ingen ende på hva dagens populære barnepsykologi kan innbille folk.

Litt om utskeielsene om «tilknytning»:

» Sterkt knyttet til moren etter barnevernets lange adskillelse
Fallitt for barneverns-psykologiens ’tilknytnings’fantasier »
http://www.mhskanland.net/page64/page152/page152.html
—
» Om tilknytning, blikkontakt og samspill »
http://www.mhskanland.net/page64/page273/page273.html
—
» Noen få artikler om ’tilknytning’, et begrep som står mot ‘det biologiske prinsipp’ »
http://www.mhskanland.net/page64/page315/page315.html
***

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net