Politilegen ringte på dørklokken. Huset med den forgylte dørklokken med små kruseduller rundt, lå i et av byens mer fasjonable strøk. Det var utskåret to troll på dørkarmen. Det forestilte mann og kone-troll.

"Troll-kvinnen" som omsider åpnet døren med de forseggjorte utskæringene fra bygde-Norge, var en gammel kjenning av politiet. Den tidligere hard-p0rn0stjernen Line Hardbæk jobbet nå som barnevernsleder men måtte likevel akseptere politilegens jevnlige inspeksjoner. Hun stod i strafferegisteret og Lov om offentlige sedelig påbød politilegen å foreta månedlige undersøkelser.

- Ja, så var det oss igjen da, sa politilegen på sin lavmælte måte. Han likte på ingen måte jobbet med å inspisere de tidligere gatepikene, men det var en jobb han måtte gjøre.

Line Hardbæk var en middelaldrende kvinne med langt pistrete hår med sterke islett av grått. Huden var rynket og bar preg av for meget sol. På fingrene hadde hun en mengde gullringer samt den obligatoriske diamantringen i hvitt gull, som hun hadde fått av sin tredje ektemann. Øynene lynte av sinne da hun så Dr. Eik stod der med kofferten.

- Jaså, du tror du bare kan fortsette og komme her på din "inspeksjonsrunde", sa hun syrlig. Hun skulte stygt på politilegen, som skottet seg.

- Det er dessverre min plikt, svarte han vennlig. Kan du være så vennlig å kle av deg og gjøre deg klar for inspeksjon? Hvis ikke må jeg dessverre tilkalle assistanse.

Mannen til fru Hardbæk kom til syne i døråpningen. - Hva er det som foregår, spurte han bryskt.

- De kommer for å undersøke meg igjen, sa Line Hardbæk henvendt til sin mann. Det er femte gang dette året, og nå orker jeg snart ikke mer.

- Nå, er det det saken gjelder, sukket Roar Hardbæk. Han hadde for sent blitt klar over at kvinnen han giftet seg med var en tidligere hard-p0rn0stjerne som var pliktig til å underkaste seg jevnlige sedelighetsundersøkelser. Det som ved første øyekast lot til å være en sjarmerende kvinne hadde ved nærmere bekjentskap vist seg å være en lat og innbilsk kvinne uten særlig moral.

- Få det nå overstått, sa han til politilegen. - Vi har ikke hele kvelden på oss. Vi venter gjester ved 20-tiden og vil helst at De er forduftet når gjestene ankommer.

- Det kan jeg ikke love, sa politilegen kaldt. Fruen kan vise seg å ha problemer av en art som krever ytterligere granskning.

Fortsettelse følger (ikke?)

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Del 2

Politilegen åpnet nå kofferten og trakk frem de ulike instrumentene han skulle bruke i undersøkelsen av barnevernleder Line Hardbæk, den tidligere gateprostituerte.

- Ja, nå lille frue, må du sprike pent med beina slik at jeg kan se hva du har bedrevet den siste tiden, sa han vennlig til fru Hardbæk. Også skal vi ta noen bilder for å bruke i undervisningen av kommende politileger.

Da politilegen nevnte bilder, reagerte fru Hardbæk som tilsynelatende hadde resignert. Hun ville slettes ikke at bilder skulle komme på avveie. Det var ikke utenkelig at de ansatte i Barnevernsvakten hadde tilgang til politiets arkiver, og bildene av fru Hardbæks underliv ville nok vekke munterhet dersom de ble oppdaget.

Politilegen hadde allerede begynt å filme da barnevernleder bad ham om å stanse. - Jeg har ikke gitt tillatelse til at du kan ta bilder, sa hun til politilegen. - Jaså, du vil ikke samarbeide, svarte politilegen. Du vet hva vi gjør med slemme piker som ikke vil samarbeide med politiet?

Fru Hardbæk ble spak. Hun hadde allerede stiftet bekjentskap med politiets glattcelle. Sist gang hun nektet å samarbeide hadde politilegen tilkalt en patruljebil og kjørt henne til stasjonen og latt henne tilbringe 48 timer på glattcelle uten mat og drikke. Det var en opplevelse hun ikke orket å repetere.

Mens politilegen knipset løs lå Line Hardbæk i horisontal stilling med knærne spredt til hver side. Hennes mann stod og så på mens han tidvis kikket bort på TV-apparatet.

- Da er vi klare, sa politilegen. Du kan kle på deg. Jeg sender deg et kopisett av bildene pr. e-mail. Resultatet av prøvene vil foreligge om noen dager. Om du er smittefri kan vi avtale ny undersøkelse om fire uker.

Med et nikk til Roar Hardbæk forlot han huset. Line Hardbæk kledde på seg. Hun visste at hun måtte gjøre noe for å gjenopprette selvrespekten. Heldigvis hadde hun mye makt i stillingen som barnevernleder, og kun et vedtak om akutt omsorgsovertagelse ville være tilstrekkelig for å bringe henne tilbake i balanse etter den forsmedelige opplevelsen.

Det var etter hvert blitt mange akuttvedtak i den vesle kommunen. Siden Line Hardbæk tiltrådde som kommunens barnevernleder hadde antall akuttvedtak økt med 500 %. Line Hardbæk fikk ros for den gode og grundige jobben hun gjorde for å verne barna. Politikerne var meget fornøyd og hadde økt bevilgningene i takt med antall akuttvedtak.

- Det viktigste er barna, hadde selveste Mette-Marit sagt da hun var på besøk i kommunen og plantet et tre til ære for kommunens nidkjære barnevernleder. - Det er så hyggelig å være her, hadde Håkon sagt. Besøket resulterte i et stort oppslag i lokalavisen hvor barnevernleder Hardbæk ble foreviget sammen med det eiegode kronprinsparet. De skulle bare visst at alle omsorgsovertagelsene kom som resultat av at Line Hardbæk jevnlig måtte underkaste seg Sedelighetsavsnittets undersøkelse. Bare ved å tvangsfjerne barn fra foreldrene kunne Line Hardbæk leve med at hun regelmessig ble undersøkt av den følelseskalde politilegen, som ikke ville glemme hennes fortid som gateprostituert.

Med hjemmel i Lov om Almen Sedelighet underlivsundersøkte Politilegen barnevernlederen omtrent hver fjerde uke, året rundt, år etter år. Av og til hadde han med seg assistenter, som oftest muntre, unge politikonstabler som ønsket å gjøre karriere. Da ble instrumentene stukket ekstra langt opp i Line Hardbæks underliv. Neste morgen fattet hun i affekt flere vedtak om omsorgsovertagelser. Det var alltid nok av barn som "trengte hjelp", for Barneverntjenesten annonserte jevnlig i lokalavisen. Det resulterte i mange meldinger, og politikerne ville at alle meldingene skulle resultere i tiltak, helst omsorgsovertagelse.

Forsettelse følger

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

- Jeg er bekymret for at den ene hengepuppen din er litt kortere enn den andre, sa politilegen til fru Hardbæk mens han med blikket målte de to skinnfellene som hang ut fra fruens overkropp.

- Jeg er alvorlig bekymret, understreket han og la ansiktet i bekymrede folder. - Jeg er redd vi er nødt til å foreta et kirurgisk inngrep for å bringe dem i balanse, la han til mens han fraværende studerte skalpellen i sin høyre hånd. Med et raskt snitt kuttet han den ene hengepuppen slik at den ble betraktelig kortere. Line Hardbæk skrek høyt. Det gjorde ulidelig vondt. Politilegen hadde ikke brukt noen form for bedøvelsesmiddel.

- Nå ble den andre mye lenger, sa politilegen. - Vi får kutte av begge slik at karmaen din kommer i balanse. Deretter tok han den andre hengepuppen og kuttet den tvert av. Nå skrek barnevernsleder Line Hardbæk av hjertens lyst. Skrikene var så høye at hennes mann kom inn i værelset.

- Hva er det som foregår? spurte han. Da han så alt blodet som rant fra torsoen til sin kone, ble han forferdet. - Hva er det du finner på, da mann! sa han henvendt til politilegen.

Politilegen tørket skalpellen og la den tilbake på plass i vesken han alltid bar med seg. - Brystene til deres kone var ikke i balanse, forklarte han.

- Ja, og hva så? snappet mannen til herr Hardbæk. - Det er da intet krav at de skal være i balanse, hva nå det enn betyr!

- Jo, dessverre, svarte politilegen. - Ubalanserte hengepupper kan forårsake stor skade på psyken, og din kone trengte øyeblikkelig hjelp. Jeg handlet i henhold til nødparagrafen som hjemler amputasjon dersom balansen er "alvorlig forskjøvet".

- For noe sprøyt, svarte herr Hardbæk. Dette er noe du finner på kun for å få et påskudd for å mishandle min kone. Han var nær ved å få et illebefinnende av synet av sin kone som satt i sofaen og holdt sine avskårne bryster i hendene. Herr Hardbæk kastet opp. Mishandlingen som politilegen hadde utsatt hans kone for, gikk fysisk inn på ham.

Den sadistiske politilegen verdiget han ikke et blikk da han tok sin frakk og forlot huset. Ekteparet Hardbæk hadde fått nok for denne gang. Leken kunne fortsette på et senere tidspunkt.

Fortsettelse følger

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Etter å ha mishandlet barnevernsleder Line Hardbæk ved å skjære av den ene hengepuppen hennes, tok politilege Gunnar Alsæter en halvliter på nærmeste café. Han satt og tenkte over kveldens hendelser mens han tok dype slurker av ølglasset. Det var merkverdig at de tidligere gateprostituerte ofte endte opp i høye offentlige stillinger, tenkte han. Line Hardbæk hadde i sin stilling som barnevernsleder makt til å voldta hele befolkningen som hørte til hennes "jurisdiksjon". Annet hvert barn var enten blitt tvangsfjernet fra hjemmet eller presset til å motta nedverdigende "hjelpetiltak". Likevel var det ingen av foreldrene som turde å ta til motmæle mot den magre heksen. Hun fikk bo i fred i nabolaget. Ingen tente fyr på huset hennes. Det var bare politilege Gunnar Alsæter som hadde makt over kvinnen. Det var en makt han visste å benytte seg av. Lov om Almen sedelighet, som var blitt vedtatt av et tomt storting noen år tilbake, gav ham særdeles vide fullmakter til å kontrollere og overvåke de tidlligere gatepikene. I sin ungdom hadde Line Hardbæk traffikert gatene hvor familiefedre kjørte rundt med Volvo stasjonsvogn og hadde seksuelt samkvem før de dro hjem og spiste kjøttkaker med saus og ertestuing.

En tidligere stortingspolitiker fra det fascistiske Landsfader-partiet hadde skaffet Line Hardbæk stillingen som barnevernsleder. Stortingspolitikeren hadde i mange år hatt et kundeforhold til den prostituerte, og det hadde endt med at Line Hardbæk hadde presset ham for penger ved å true med å publisere forholdet deres i Se og Hør. Politikeren hadde umiddelbart skrevet et varmt anbefalelsesbrev, og Line Hardbæk fikk jobben som barnevernsleder uten særlig konkurranse. Hun grep sjansen med like stor lidderlighet som hun hadde utøvet sitt yrke som prostituert. De kalde øynene og den totale mangelen på empati var verdifulle egenskaper i jobben som barnevernsleder. Hun satte umiddelbart i gang en kampanje for å få folk til å melde sin bekymring for barn i nabolaget. Resultatet lot ikke vente på seg. De bekymrede meldte ifra om at frøken Rasmussen lot barna gå med en grønn og en rød sokk til barnehagen. Frøken Rasmussen ble sporenstreks oppringt av en nidkjær barnevernspedagog som lurte på om hun hadde psykiske problemer. Han iverksatte undersøkelse hjemlet i tvangsparagrafen og snart satt frøken Rasmussen i garnet. Hennes bortforklaringer om at den røde sokken skyldtes at minstemann hadde insistert på å kle på seg selv den dagen, holdt slettes ikke. Her måtte det utredes. Frøken Rasmussen og barna hennes ble presset til et åtte ukers opphold på mødrehjemmet Kari Killéns Omsorgsbase, som var et toppmoderne mødrehjem tilpasset Kari Killéns filosofi. Her ble den lille familien sperret inne i et lite avlukke mens de ble overvåket 24 timer i døgnet. Bak et enveis-speil satt spesialpsykolog Marit Bakkevold og noterte.

Fortsettelse følger

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)